Den 26. mars ble det arrangert en paneldiskusjon om vannsikkerhet i moderne konflikter ved Nobel Peace Center, sammen med åpningen av fotoutstillingen #WASHinWAR.
Arrangementet samlet representanter fra humanitær sektor, myndigheter, eksperter og sivilsamfunn rundt et sentralt spørsmål: sårbarheten til vanninfrastruktur i krig og hva dette betyr for sikkerheten i moderne samfunn.
Kjernen i diskusjonen var Ukrainas erfaring, hvor systematiske angrep på vann- og energisystemer siden 2022 har blitt en del av en bredere strategi rettet mot sivilbefolkningen. Ødeleggelse av demninger, skade på vanninfrastruktur og forurensning av vannkilder har ført til omfattende humanitære, miljømessige og økonomiske konsekvenser, og fratatt mennesker en grunnleggende rett — tilgang til rent vann.
I denne sammenhengen brukes begrepet aquicide stadig oftere for å beskrive en ny form for krigføring rettet mot ødeleggelse av vannressurser som grunnlag for liv.
Den ukrainske erfaringen ble presentert av Tetiana Yatsiuk, leder for WASH-programmet i Caritas Ukraine, og Olha Sydii, koordinator for #WASHinWAR. De delte praktisk erfaring fra frontnære områder, hvor tilgang til vann har blitt et spørsmål om daglig overlevelse.
Fra norsk side deltok generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys fra Caritas Norway, samt eksperter fra vannsektoren, analytikere og representanter fra sivilsamfunnet. Blant dem:
— Siv Henningstad, forfatter og analytiker, som undersøker hvordan samfunn oppfatter risiko og hvorfor vann ofte forblir et «usynlig» tema frem til en krise oppstår.
— Kjetil Furuberg fra Norsk Vann, som ga et teknisk perspektiv på hvordan vannsystemer fungerer, deres kompleksitet og avhengighet av energi og annen kritisk infrastruktur.
— Andreas Fjeldskår fra Tax Justice Norway, som belyste hvordan eierskapsstrukturer og transparens påvirker sikkerheten i infrastrukturen og hvilke risikoer som oppstår når systemer er fragmenterte eller lite transparente.
Et sentralt budskap var at Ukrainas erfaring er høyst relevant for Norge og andre europeiske land, som fortsatt er sårbare for angrep på kritisk infrastruktur.
Deltakerne understreket at selv om bruk av vann som våpen ikke er nytt, er omfanget, intensiteten og varigheten av angrepene i Ukraina uten sidestykke. Samtidig avdekker denne erfaringen en kritisk dimensjon — sårbarheten til moderne samfunn som er avhengige av komplekse og sammenkoblede systemer.
Under arrangementet fikk deltakerne også se praktiske løsninger som brukes i Ukraina, inkludert mobile vannrenseanlegg utviklet av ScanWater. Et symbolsk innslag var rensing av vann fra Akerselva ved hjelp av en mobil enhet, tilsvarende dem som brukes i frontområdene i Ukraina.
Oslo markerer starten på den internasjonale #WASHinWAR-turneen, som i løpet av 2026–2027 vil besøke europeiske hovedsteder, USA, Canada og sentrale internasjonale plattformer. Initiativet har som mål å flytte forståelsen av vann fra et rent humanitært tema til et spørsmål om sikkerhet, politikk og strategisk planlegging. Ukrainas erfaring viser at vann i moderne krigføring ikke bare er en ressurs, men også en kritisk sårbarhet og et virkemiddel for påvirkning.
Fotoutstillingen presenterer verk av ukrainske fotografer — Stas Kozliuk, Kostiantyn Liberov, Yevhen Vik, Petro Batanov og Roman Pylypiy — som dokumenterer krigens konsekvenser for Ukrainas vannressurser: ødelagt infrastruktur, forurensede vannkilder og livene til mennesker uten tilgang til vann. Samtidig viser den motstandskraft, tilpasning og løsninger som gjenoppretter tilgang til livsnødvendige ressurser selv under de mest krevende forhold.
Hovedbudskapet i den globale dialogen er klart: vi må lære av Ukrainas erfaring nå. I møte med nye trusler er vannsikkerhet ikke lenger et lokalt spørsmål — det er et felles ansvar.